Troms og Finnmark

Nøkkelarter: (måneder arten opptrer i parantesen) storlom (5-10), smålom (1-12), gulnebblom (11-5), toppskarv (1-12), sangsvane (10-5), dverggås (5-8), sædgås (5-8), sjøorre (1-12), svartand (1-12), kvinand (1-12), havelle (1-12), ærfugl (1-12), praktærfugl (1-12), stellerand (1-12), havørn (1-12), kongeørn (1-12), fjellvåk (5-8), jaktfalk (1-12), lirype (1-12), fjellrype (1-12), storfugl (1-12), orrfugl (1-12), jerpe (1-12), tjeld (1-12), boltit (5-8), fjæreplytt (1-12), temmincksnipe (5-9), fjellmyrløper (5-8), dvergsnipe (5-9), sotsnipe (5-8), lappspove (5-10), svømmesnipe (5-8), kvartbekkasin (5-8), grønnstilk (5-8), brushane (5-10), fjelljo (5-9), tyvjo (5-10), krykkje (1-12), dvergmåke (5-8), grønlandsmåke (11-4), polarmåke (1-12), rødnebbterne (5-9), alke (1-12), lomvi (1-12), poalrlomvi (1-12), lunde (1-12), teist (1-12), haukugle (1-12), jordugle (1-12), snøugle (1-12), lappugle (1-12), tretåspett (1-12), fjellerke (5-9), gulerle (5-9), lappiplerke (5-8), fossekall (1-12), sidensvans (4-9), blåstrupe (5-9), rødstjert (5-9), ringtrost (5-9), løvsanger (5-9), lappsanger (6-7), granmeis (1-12), lappmeis (1-12), varsler (1-12), lavskrike (1-12), bjørkefink (1-12), polarsisik (1-12), konglebit (1-12), lappspurv (5-9), dvergspurv (5-9), snøspurv (5-11)

De to nordligste fylkene våre byr på fantastiske muligheter for fuglekikking. Varangerhalvøya i Øst-Finnmark er blant landets mest eksklusive og mest besøkte fugleområder - både av norske og utenlandske fuglekikkere. Her, mellom den russiske taigaen og Barentshavet, finner vi landets største tettheter av arktiske sjøfugler og nordlige arter tilknyttet tundraen.

I desember og januar er det full mørketid her, og antallet timer med dagslys er 2-3 timer på gode dager. Likevel er området et viktig overvintringsområde for arktiske sjøfugler. Størsteparten av den russiske bestanden av stellerand overvintrer i fjordene her, og antallet om vinteren og til godt ut i mai ligger vanligvis på mellom 10 og 15.000 individer. Stelleranda deler overvintringsområde med sin vakre slektning, praktærfuglen - også den tusener. Den eksklusive gulnebblommen er også et sikkerstikk her på vinterstid.

Våren ankommer denne delen av Norge seint, men når det først skjer eksploderer fuglelivet i Nord-Norge. I mai er Hamningberg åsted for et spektakulært havsfugltrekk. Titusener av sjøfugler kan trekke nært land på gode dager. De største mengdene utgjør alkefuglene - alkekonge og polarlomvi inkludert. Havhest og joer kan også komme opp i antall på over tusen, og dusiner med gulnebblom kan trekke forbi her på gode dager. I slutten av mai har de fleste hekkefuglene ankommet, og tundraen yrer av liv. Vadefugler, som temmincksnipe, myrsnipe, steinvender, brushane, lappspove og svømmesnipe viser seg i sine vakreste fjærdrakter, og synet av 300 svømmesniper samlet i en liten dam på Vadsøya i juli kan ta pusten fra de fleste. Tyvjo og fjelljo hekker side ved side, og i gode smågnagerår er jordugle og fjellvåk sammen med havørna de vanligste rovfuglene. Sjansen for å se snøugle og jaktfalk er også store i dette området.

Spurvefuglene er også eksklusive her i nord. Lappiplerke, fjellerke, lappspurv, polarsisik og blåstrupe er alle vanlige hekkefugler.

Hornøya utenfor Vardø er vernet med tanke på sjøfugl, og her finner vi, med unntak av alkekonge, samtlige av europas alkefugler - polarlomvien inkludert. I tillegg hekker tusenvis av krykkjer og flere hundre toppskarv her.

Bare 100 km fra Varanger, på grensen til Russland, finner vi Pasvik nasjonalpark - et enormt taigaområde med sine ornitologiske godbiter. Lappmeis, lavskrike, tretåspett og konglebit kan forventes hele året. Av spesielle hekkefugler må nevnes lappfiskand, dvergmåke, sotsnipe, fjellmyrløper, lappugle, haukugle, sidensvans, dvergspurv og sist men ikke minst den sjeldne lappsangeren. Brunbjørn er også vanlig i Pasvik.

Finnmark er også hjem for de få gjenværende dverggjessene i Norge. Hver mai og august samles de mellom 30 - 40 gjenværende individene på Valdakmyra. Her myter de før de fortsetter den farlige turen til overvintringsområdene i Øst-Europa.

I juli strømmer både norske og utenlandske kryssere til Øst-Finnmark for å finne sjeldenheter, og tradisjonelt er de første ukene i juli en meget god tid for ekstreme VP-rariteter. De siste årene har blant annet rødbrystlo, hvitvingelerke, brakksvale, klippesvale, rosenstær, bieter, ismåke, sibirpiplerke, åkersanger, myrpiplerke, tereksnipe, sumpvipe, åtselgribb, spisshalesnipe, styltesnipe, brilleærfugl, kortnebb-bekkasinsnipe og sabinemåke blitt sett i regionen.

Kysten av Troms og Vest-Finnmark kan by på mange av de samme fuglene som Øst-Finnmark, og er absolutt verdt et besøk. Stellerand og praktærfugl finnes også her, dog i langt mindre antall enn lengre øst. Havørn kan forventes over alt langs kysten, og flere fuglefjell med hekkende havsuler, lunde og krykkje er spredt langs kysten. Kysten av Troms og Finnmark er også åsted for et av vårens mest bemerkelsesverdige fuglefenomener når polarsniper i titusener raster på sin vei til hekkeområde lenger nord. De siste dagene i mai er sikreste tidspunkt for å få med seg dette skuespillet.

Det nordligste av vårt langstrakte land er verdt et besøk året rundt, men spesielt anbefales perioden mars-april for overvintrende sjøfugler, og midten av mai - slutten av august for hekkende fugler og trekk.

Se våre feriehus og produkter tilknyttet denne landsdelen her.